Skogskolonien Roland´s historie

En ide vokser fram!

De første kjente dokumenterte notater fra stiftelsen, er fra et møte på Bestemorstranda , hvor arbeiderfamilier hadde sitt eget lille sommersted.

Her var en salig blanding av telt og enkle papphytter rundt Kapteinsletta hvor disse familiene tilbrakte sommerhalvåret. I tillegg var en del familier fra Bekkensten også i deltager på dette møte.

Foregangsmann var Nils Thoresen (senere eier av hytte 67 på Roland), som var aktiv i Arbeidernes Motorklubb og som ved et klubbtreff i Sverige, hadde besøkt et velorganisert ferietilbud til medlemmer av denne klubben. Han tok initiativet til en stiftelse av en fast velforening og var med og utformet dennes formålsparagraf og lover. Det første årsmøte fant sted 7/12-1943 i Skjoldgata 2 i Oslo. Det var her 34 tilstede og Oskar Bakke (senere eier av hytte 63 på Roland) ble valgt til formann. Fra 1943 til 1948, pågikk en stadig diskusjon med kommunen om benyttelse av området, og samtidig jobbet en komite av hytteeiere for å finne et alternativt område hvor disse telt/hytteboere kunne utøve og dyrke sitt friluftsliv sommertid. Komiteen gikk inn i forhandlinger med Ski Kommune om kjøp av en eiendom ved Rolandsjøen på 110 mål og med hjelp av overrettssakfører Dagfinn Beck, ble man enige med kommunen om pris. Bestemorstrandas Velforening ble besluttet oppløst på et årsmøte den 7/9 1948. På samme møte  ble også stiftelsen av Skogskolonien Roland vedtatt. Kjøpekontrakten innbefattet også husmannsplassen Roland, en plass under Krokhol Gård. Her bodde på den tiden Trygve og Ester Svendsen og Trygve ble nå engasjert som oppsynsmann for hele eiendommen  Nå startet en formidabel jobb! Rolandsveien var en utfordring for disse pionerer, og etter en periode med veibygging, hogst og rydding, ble de provisoriske hyttene fraktet på lasteplan av de få eiere av slikt kjøretøy, inn til sletta hvor kjosken og parkeringsplassen er idag. Det nedsatte styret engasjerte arkitekt Stenstadvold som sammen med styret plasserte hyttetomter på området. Bygningsrådet i Ski kommune deltok aktivt i prossessen og etter loddtrekning fikk medlemmene tildelt sine hytteplasser. 1950 tallet var preget av tilpassning til den gjeldene reguleringsplan, bygging av fellestoaletter, graving av brønner, opparbeidelse av badeplass etc.  Det ble gjort avtale med eier av Haugen Gård, Karsten Haugen, om bortkjøring av søppel og tømming av toaletter. 72 hytteeiere var nå sikret vann og tilfredstillende sanitære forhold. På slutten av dette tiåret kom etterspørsel etter strøm og telefon opp på dagsorden, og en egen lyskomite ble nedsatt for å utrede disse mulighetene. Samtidig med dette skulle man betjene et lån i Arbeidernes Landsbank som gjorde at kapitalbehovet vokste nærmest fra dag til dag. En dugnadsånd og samhandling var på dette tidspunkt altoverskyggende, og pliktarbeide med 25 timer pr år,pr hytte, ble etablert. Et straffegebyr på kr 5,00 pr time for ikke utført pliktarbeide, ble ikke like godt mottatt av alle.
En festkomite,valgt på årsmøte, fikk i oppdrag og arrangere
Barnas Dag , noe som fremdeles er en årlig foreteelse.