Innlegg til Rolands 50års-jubileum(planlagt beretning) Innlegget opplest på jubileumsfesten av Odd Gunnar Andersen.

ROLANDSÅNDEN – Er den der? Hva består den av?

Eller en takk og en oppfordring fra en ”innflytter”

Når Roland fyller ærverdige 50 år er det naturlig å tenke over hva Roland er og spesielt hva området betyr ikke minst for en selv.

Jeg har fartstid på Roland bare 2/3 av perioden, men har likevel til dels hatt god kontakt med flere av pionerene og er full av respekt for deres grunnleggende innsats for Roland og for den ånd og spirit som de la ned i arbeidet med langt dårligere ressurser og hjelpemidler enn vi har i dag. I 25-årsberetningen er det beskrevet viktige glimt og beskrivelser av den første perioden på Roland. Forståelse av pionerenes innsats er det viktig å ha som bakgrunn når en spør seg hvorfor Roland fungerer som den har gjort og gjør. Beskrivelsene av hvordan pionerene i etterkrigstida samlet stein og grus i Oslo til fyllmasse etter arbeid for å få det kjørt og spredd utover på kjerreveien til Roland, vitner om ekte innsats for å få komme i gang med den nye skogkolonien.

Roland fanger  skal dekke mange av menneskets og familiens forventninger til meningsfull fritid og drømmer om det gode liv; ingen liten og enkel oppgave. Med mange hytter og personer i nært samvirke er det mye som skal klaffe for å innfri forventninger som ikke alle er forenlige til samme tid. Det uttrykkes mange forslag til utbedringer og tiltak til Rolands beste, men det er ikke alltid like helhjertet oppslutning eller gjennomføringskraft til stede. Diskusjonen røper også engasjement som det er viktig å bruke konstruktivt og mye blir gjort dersom en tenker etter.

Hva er Roland

Først et  forsøk på å fange inn noe av det som mange forbinder med Roland. Det tas naturlig nok utgangspunkt i egne opplevelser og observasjoner, men det kan kan også være en anledning til å tenke gjennom hva Roland totalt sett betyr for deg.

Roland er hytta, stranda og bua for mange (ja, også flåtan og stuper’n selvfølgelig). Roland er basis for hyggelig samvær med familien og venner. Ja, Rolandsfolkene er i seg selv delvis en storfamilie til tider noe for myrsnipete etter enkeltes mening. Roland er også blomstrende gress-sletter, en oase ved Østmarkas inngangsport, basis for lufteturer av kona, hunden, ski- og joggesko, og ikke minst kaffe og alskens læsk!

Roland har  for de små og unge gitt de første skritt, de første svømmetak og sågar de første kyss….. Rolandsområdet er et utgangspunkt for fiske-, kano- og bærturer og også seine kortkvelder. Roland kan ha  grillkvelder, allsang og fester; den er base for byturer til Oslo og for fellesturer i marka. Den kan også være stille og sval i livskvelder for den eldre generasjon som er her. Spikerslag, malingslukt, motordur, barnegråt og tidvis hissig aktivitet – hva er det Roland ikke har?

Rolandsånden – krever godt fellesskap og gode fellestiltak

Jeg traff Larsen og minnes Thoresen, Brunsnes, Eriksen .m.fl. – de eldste er gått bort. De ga alle mye av seg selv for Rolands beste, og priset fellesskapet og løste oppgavene etter gode diskusjoner.

Det må vernes om fellesskapet, og at det hele tiden er et handlekraftig styre og at den enkelte stiller seg bak de disposisjoner som styret utfører til felles beste. Frodige Roland du har forutsetninger for å fylle de flestes drømmer og behov, men itte alt blir til ta sæ sjøl. Fortsatt kan dugnaden til fellesskapets beste ha mye for seg som miljøutvikler, Det å bevare små trivelige hytter uten store uthus og uten gjerder og for barnefamilier, bør fortsatt stå høyt i kurs som ledetråd for skogkolonien.

Jeg takker for gode år på Roland og håper på nye. Samtidig er jeg – når jeg hørere sommerradioens trafikkmeldinger glad for at ikke Roland ligger langs sørlandske E-18/E-6, men ligger der som : Oasen ved Rolandssjøen 18 km fra Rådhusplassen.

Arne Kristian – Gift med hyttebaronesse Marit i hytte nr. 25.